Litt historie om vibratoren

Man sier gjerne at den første vellykkede vibratoren var dampdrevet og ble laget av en amerikansk lege i 1869. (det hadde tidligere blitt eksperimentert med pedaldreven og vanndrevne utgaver, mer om det under "hysteri")
Den første vibratoren man kjenner til som faktisk fungerte, var opptrekkvarianten med navnet tremoussoir.
Den var laget i Frankrike og du kan se den på tegningen under.

Bruksanvisning for tremoussoir
Nøkkelen for å trekke opp gikk inn i hullet markert med D, punktet B ble satt i kontakt med kvinnens klitoris, man regulerte presset med fingeren på A og slapp opp den spente fjæren ved å presse på punkt C.

Tremoussoir slo aldri igjennom, i hvilken grad den faktisk ble benyttet i behandlings øyemed er faktisk ikke mulig å dokumentere.
Det var først George Taylor's vibrator med navnet"Manipulator" vibratoren slo igjennom, det var som nevnt i 1869.
Stor og fastmontert, med utskiftbare deler så den kunne benyttes over hele kroppen, kunne den også kobles til et bord.
Det er denne vibratoren som er vist på tegningene helt øverst på nettsiden her.

20 år senere laget en Britisk lege en enklere og lettere utgave som det gikk an å ta med seg fra sted til sted.
Filmen Hysteria som gikk på Norske kinoer i 2011 tar for seg denne oppfinnelsen på en relativt enkel, men samtidig ganske så korrekt måte.
Vi kan le av hvordan kvinner gikk til legen for å få en orgasme i dag, men på den tiden var dette en alvorlig lidelse og den kunne i verste fall medføre fjerning av livmoren.
Et kirurgisk inngrep av dimensjoner på det tidspunktet.

Rundt 1900 var det flere ti talls vibratorer på markedet, men samtlige var forbeholdt leger, som brukte dem flittig til å kurere hysteriske kvinner.
Hysteri var faktisk den mest vanlige diagnosen på kvinner rundt århundret skifte, en kvinne som var stresset, hissig, nedbrutt, eller nær sagt i en hvilken som helst annen sinnsstemning fikk gjerne diagnosen hysteri etter første lege besøk.
Og hysteri kom av manglende seksuell tilfredsstillelse. Den enkleste måten å kurere hysteri, i hvert fall midlertidig, var da å gi kvinnen hysterical paroxysm, bedre kjent som en orgasme. En gjerning legene helt frem til 1869 gjorde med fingrene. (mange leger fortsatte å bruke hendene helt frem til rundt 1900, manglende tiltro til de nye mekaniske innrettningene var ofte hovedgrunnen)
Med 10-15 pasienter om dagen, sier det seg selv at det var behov for en oppfinnelse som gjorde jobben mindre slitsom for legene, derfor: Vibratoren, ett nytt, revolusjonerende hjelpemiddel for legene.

Først rundt 1910 hadde de fleste leger gått vekk fra diagnosen hysteri som en felles betegnelse på alle kvinnens sinnstilstander, samtidig forsvant naturligvis behovet for vibrator som behandlings instrument.
Først i 1980 forsvant betegnelsen helt i USA, i Norge var vi tidligere ute, betegnelsen forsvant allerede i 1926.
Men produsentene fant en løsning, hvorfor ikke selge direkte til de som faktisk brukte vibratoren?
På denne måten kunne de selge mange flere, dessuten ville jo prisene gå ned når de ble serieprodusert, noe som igjen ville gjøre at alle hadde råd til å kjøpe seg en vibrator.
Drømmen om en vibrator i hvert hus var født.
Vibratorer ble markedsført som en vidunder kur mot det meste, ett frigitt lege middel som alle kunne kjøpe.
På listen over ting som vibratoren kunne kurere finner vi: depresjon, hodepine, mave smerter, astma og tuberkulose.
At den var ett perfekt hjelpemiddel for å løsne stive muskler over hele kroppen ble også behørig poengtert.
At vibratoren fungerte som ett hjelpemiddel for å oppnå seksuell tilfredsstillelse i tillegg ble derimot aldri nevnt med ett ord.
Sex var ett tema man absolutt ikke snakket høyt om.

10 år senere gjorde filmen sitt inntog og enkelte filmskapere brukte bevist vibratoren for å trekke publikum, i all hovedsak mannlig publikum.
Dette var helt klart en medvirkende årsak til at de som solgte vibratorer gradvis trappet ned reklamen om alle de lidelser som kunne kureres med en vibrator.
Men vibratoren overlevde, i mange år ble den solgt under disken i forskjellige lugubre butikker, overlatt til ett liv nederst i nattbord skuffen og tatt frem ved behov.

Først rundt 1960 ble vibratorer på mote igjen, kvinnene stilte krav og teknisk var vi nå i stand til å lage små, lette vibratorer som man faktisk KUNNE bære med rundt.
Gradvis ble det mer og mer akseptert å eie og å bruke vibratorer.
Vi er i dag nærmere en vibrator i hvert hjem enn noensinne før.
Undersøkelser fra USA tyder på at det finnes en vibrator i nesten 50% av alle hjem hvor det bor kvinner.
Og her i Norge ligger vi nok ikke så langt etter som enkelte tror, vi snakker bare ikke så høyt om det vi har liggende innerst i nattbord skuffen…….

En liten artig detalj, er at vibratorer kan tas inn i landet tollfritt på lik linje med andre hjelpemidler som fks. krykker, rullestoler osv.
Man må allikevel betale MVA.

Fotogalleri: Vibratorer fra 1900 til 1960 kan du se HER