Den første vellykkede vibratoren var dampdrevet og ble laget av en amerikansk lege i 1869. (det hadde tidligere blitt eksperimentert med pedaldreven og vanndrevne utgaver, mer om det under "hysteri")
20 år senere laget en Britisk lege en enklere og lettere utgave som det gikk an å ta med seg fra sted til sted.
Rundt 1900 var det flere ti talls vibratorer på markedet, men samtlige var forbeholdt leger, som brukte dem flittig til å kurere hysteriske kvinner.
Hysteri var faktisk den mest vanlige diagnosen på kvinner rundt århundret skifte, en kvinne som var stresset, hissig, nedbrutt, eller nær sagt i en hvilken som helst annen sinnsstemning fikk gjerne diagnosen hysteri etter første lege besøk.
Og hysteri kom av manglende seksuell tilfredsstillelse. Den enkleste måten å kurere hysteri, i hvert fall midlertidig, var da å gi kvinnen hysterical paroxysm, bedre kjent som en orgasme. En gjerning legene helt frem til 1869 gjorde med fingerne. ( mange leger fortsatte å bruke hendene helt frem til rundt 1900)
Med 10-15 pasienter om dagen, sier det seg selv at det var behov for en oppfinnelse som gjorde jobben mindre slitsom for legene, derfor: Vibratoren, ett nytt, revolusjonerende hjelpemiddel for legene.

Først rundt 1910 hadde alle leger gått vekk fra diagnosen hysteri som en felles betegnelse på alle kvinnens sinntilstander, samtidig forsvant naturligvis behovet for vibrator som behandlings instrument.
Men produsentene fant en løsning, hvorfor ikke selge direkte til de som faktisk brukte vibratoren?
På denne måten kunne de selge mange flere, dessuten ville jo prisene gå ned når de ble serieprodusert, noe som igjen ville gjøre at alle hadde råd til å kjøpe seg en vibrator.
Drømmen om en vibrator i hvert hus var født.
Vibratorer ble markedsført som en vidunder kur mot det meste, ett frigitt lege middel som alle kunne kjøpe.
På listen over ting som vibratoren kunne kurere finner vi: depresjon, hodepine, mave smerter, astma og tuberkulose.
At den var ett perfekt hjelpemiddel for å løsne stive muskler over hele kroppen ble også behørig poengtert.
At vibratoren fungerte som ett hjelpemiddel for å oppnå seksuell tilfredsstillelse i tillegg ble derimot aldri nevnt med ett ord.
Sex var ett tema man absolutt ikke snakket høyt om.

10 år senere gjorde filmen sitt inntog og enkelte filmskapere brukte bevist vibratoren for å trekke publikum, i all hovedsak mannlig publikum.
Dette var helt klart en medvirkende årsak til at de som solgte vibratorer gradvis trappet ned reklamen om alle de lidelser som kunne kureres med en vibrator.
Men vibratoren overlevde, i mange år ble den solgt under disken i forskjellige lugubre butikker, overlatt til ett liv nederst i nattbord skuffen og tatt frem ved behov.

Først rundt 1980 ble vibratorer på mote igjen, mye takket være en voldsom oppsving i pornofilm produksjonen.
Menn så det på film og løp og kjøpte til kona.
Gradvis ble det mer og mer akseptert å eie og å bruke vibratorer.
Vi er i dag nærmere en vibrator i hvert hjem enn noensinne før.
Undersøkelser fra USA tyder på at det finnes en vibrator i nesten 50% av alle hjem hvor det bor kvinner.
Og her i Norge ligger vi nok ikke så langt etter som enkelte tror, vi snakker bare ikke så høyt om det vi har liggende innerst i nattbord skuffen…….

Men selv i dag, så mange år senere, selges det en mengde vibratorer som massasje apparater, med hovedhensikt å løsne opp stive muskler.
Du finner dem i forskjellige postordre kataloger, gjerne med ett bilde av en kvinne som bruker en vibrator for å løsne opp stive nakke muskler.

Teksten er hentet fra erotikknett.no, Norges største sex side.